Hvordan takler du høysensitiviteten din?

De Volkskrant inneholdt lørdag 17. november en omfattende og leseverdig artikkel om det å være høysensitiv (se lenke ). Jeg er fornøyd med den oppmerksomheten og den får meg til å innse hvor mye høysensitivitet har påvirket livet mitt. Gjennom min egen personlige prosess har jeg i økende grad kommet til å forstå, omfavne og bruke høysensitivitet som kvalitet. Hva med deg?

Føler du deg, som meg, knyttet til andre som også er høysensitive og/eller høysensitive (HSP) (noen skiller mellom de to begrepene, se denne lenken )? Mange av mine nåværende venner, kjæresten min, nettverkspartnere eller coachees er HSP. Jeg kan være mer meg selv med dem og dermed få mer styrke. Hvorfor? For det er jeg også! Gjenkjennelig?

Lenge bagatelliserte jeg min egen høysensitivitet. Tross alt, som mann skal du ikke gjøre det i det hele tatt, og du er visstnok svak hvis du er sensitiv. Jeg kan nå se tydelig at min egen HSP er en hovedårsak til at jeg har drevet så langt fra min egen autentisitet. Mens aksept av hvem du egentlig er, er nøkkelen til et lykkelig og tilkoblet liv...

I tillegg til Volkskrant-artikkelen, vil jeg fremheve to relaterte aspekter som jeg mener er undereksponert og har hjulpet meg til å ta steg:

  1. Sikkerhet . Det slår meg at artikkelen ikke tar for seg en viktig årsak til høysensitivitet. Mange HSP-er jeg kjenner har måttet forholde seg til mye usikkerhet tidligere. Du utvikler da høysensitivitet på grunn av usikkerhet i opprinnelsesfamilien. Tross alt måtte du være konstant på vakt. P.S. se denne forklaringen hvis du vil vite mer om hva jeg mener med usikkerhet.
  2. Skjult HSP . Jeg kjenner mange mennesker som skjuler eller undertrykker sin høysensitivitet ved å "gå til hodet" og "uttrykke følelsene sine". Jeg tror at mange mennesker, spesielt menn, undertrykker høysensitiviteten deres (ubevisst) og derfor er flere HSP enn du først tror.

Jeg kan også stenge meg mot for mange ytre impulser ved å sette meg inn i hodet mitt og "outspacing". Jeg føler meg da mindre, med det resultat at jeg er mindre knyttet til meg selv, til andre og til det som virkelig er i NÅET (se også min IQ-EQ-SQ-blogg ). Heldigvis gjør jeg det mindre og mindre, men det skjer fortsatt, spesielt når jeg ikke føler meg komfortabel i en gruppe og det er mangel på følsomhet. Mitt 'system' opplever da usikkerhet, noe som får meg til å falle inn i mine gamle mønstre.

Jeg får min styrke ved å være autentisk, og dermed også omfavne min høysensitivitet. Det er da jeg er mektig i det jeg føler, sier og gjør. For eksempel ved intuitivt å sanse nøyaktig hva som trengs i coaching eller ved tilrettelegging av et møte.

Min praksis er å gjenkjenne når den gamle følelsen av utrygghet blir rørt opp og jeg ikke føler meg komfortabel. Da har jeg et valg. Jeg kan enten etterleve mine gamle mønstre og derfor rasjonalisere og reagere raskt, eller jeg kan bruke følsomheten min, bremse ned og navngi det jeg opplever nå. Dette skaper da mer bevissthet om hva som skjer i understrømmen.

Ved å omfavne min høysensitivitet, er jeg i økende grad i stand til å ta skritt sammen som overskrider nivået til mer av det samme. Og hva med deg? Hvordan gjør du din "funksjonshemming" til en styrke?

Hilsen,

Lars Lutje Schipholt